Tidsaspektet i elevoppfølging

Ny dag, nye muligheter!
Når man sitter å skriver oppgaver er det rart hvor mange tanker som dukker opp. Nå er det tanken på oppfølging av elever over tid som falt ned. Når man blir bedre kjent med elevene i løpet av året kan man bli skremt over hvor mange som har sine problemer å stri med, enten personlig eller i familien. Når de velger å snakke om problemene sine er dette et tillitsforhold mellom lærer og elev. I hvor stor grad problemene får innvirkning på studiene varierer fra elev til elev, og fra periode til periode. For lærere er denne kunnskapen uunværlig når man skal legge opp undervisning og vurdere eleven, og evt. kunne være med å finne andre alternativer hvis eleven ikke takler skolegang akkurat nå.
Og så til hjertesukket: hvor viktig er det ikke for både lærer og elev at man følger den samme klassen over tid. Da slipper eleven å åpne seg for stadig nye lærere, og læreren å sette seg inn i nye elevers bakgrunn hvert eneste år.Dette tror jeg hadde gagnet alle parter. Så er det jo selvsagt sånn at kjemien ikke alltid stemmer, men da måtte det vært mulig å sett på individuelle løsninger så tidlig som mulig på dette problemet.

Kildebruk og grunnleggende datakunnskap

Når jeg sitter med eksamensoppgaven er det mange tanker som gjør seg gjeldende rundt bruk av data i undervisningen.

Jeg har tidligere nevnt på at mange av elevene mangler grunnleggende ferdigheter i tekstbehandling. Når jeg nå sitter å jobber med kilde kritikk og referanser til kilder er det også store hull på dette området hos elevene. Jeg som lærer prøver å få inn en praksis rundt det å oppgi hvilke kilder som anvendes og  hvordan disse skal angis i teksten, men jeg må tilstå at jeg ikke er flink nok til å følge det opp. Jeg ser når jeg leser Norskboka til Leif Harboe at det er mye jeg skulle ha lært mine  elever om kildebruk og hva de må legge vekt på.

Men er dette egentlig min oppgave som lærer i helsefag, eller hvem sin oppgave r det egentlig?

Et annet spørsmål er om alle lærere har kunnskaper nok om dette selv og følger opp i undervisningen, eller er det helt vilkårlig hvem som tar opp disse temaene?

Hvilke grunnleggende kunnskaper gir det vår elever? Avhenger det av hvilke skoler de går på slik vi i praksis ser på de ulike datakunnskapene?

Det jeg egentlig vil frem til med dette er om vi kanskje nå har kommet så langt i den digitale verden hvor alle elevene snart har sin egen datamaskin, at datatekniske ferdigheter, bruk av ulike programmer, tekstbehandling og kildebruk samt kritisk bruk av informasjon fra internett  snart bør være et eget fag med egne mål i den grunnleggende utdanningen slik at elevene får en lik grunnopplæring på dette området og ikke er avhengig av lærerens interesser og bakgrunn . Det samme burde gjelde for lærere at man skulle oppdatere sine data kunnskaper jevnlig  siden utviklingen går så fort. Sant nok er jeg yrkesfaglærer, men med utviklingen av de ulike hjelpemidlene man har til rådighet i praksis er det viktig at også jeg og andre med meg kan holde oss oppdatert på disse. Nå er det jo snakk om bruk av robotteknologi i pleie- og omsorg og dette setter helt sikkert nye krav til datakunnskaper hos våre elever etter hvert.

Nye erfaringer

Nå er vinterferien over og hverdagen presser på. Opplever at dette studiet blir mer og mer hektisk med nye metoder som skal prøves ut. Det er som jeg har skrevet tidligere svært interessant, men det begynner å gå litt vel fort for meg sammen med full stilling. Når man skal følge forelesningene, lese teori og gjøre eksamensoppgaver blir det vel hektisk, men det går nok dette også selv om jeg har følelsen av å drukne for tiden.

Jeg har sammen med en annen lærer ansvaret for en lærestudent noen uker nå på våren. I dag kom hennes lærer fra Høgskolen i Akershus på besøk. Jeg ser at kravene til henne er mye høyere enn de jeg hadde da jeg gikk på ped. Han var også med i undervisningen og dette var en "skremmende" opplevelse for studenten. Jeg så stor forskjell på undervisningen før han kom inn og etter. Samtidig som vi hadde etterveiledning fikk jeg muligheter til å diskutere pedagogikk og IKT med ham siden de ønsket innspill fra oss som lærere på temaet: Skolen som en lærende organisasjon. Dette var nyttig og givende.

Da det ble innført bærbare datamaskiner til alle elevene i videregående kom det i allefall på oss litt som julekvelden på kjerringa. Vi skulle bruke de i undervisningen, men hva skulle elevene bruke data til og hvilke grunnleggende kunnskaper var nødvendig at elevene hadde. OG ikke minst- hvordan skulle vi hindre at elevene ikke brukte all undervisningstiden på sosiale medier og andre sider de ikke burde være inne på i undervisningstimene? Dette er ting som har gått seg til litt etter litt, men fortsatt strir vi med å ha en felles forståelse for målet med bruk av IKT og hvordan man kan kontrollere elevenes bruk.
Jeg mener at vi må ha et bevisst forhold til bruken og at det er ypperlig å bruke data i mange sammenhenger, men ikke for enhver pris. (Livet leves ikke gjennom en datamaskin, selv om det faktisk ser sånn ut for enkelte)
I denne diskusjonen er motivasjon hos elevene en viktig faktor. Vi ser at de elevene som har en klar plan for hva de vil med livet sitt, bruker IKT som et hjelpemiddel for å få kunnskaper om temaer og gjør notater f.eks på OneNote ( som er et utmerket redskap). Disse bruker også de sosiale mediene som Facebook, men i langt mindre grad i timene enn de som ikke helt hva de vil og bare måtte velge en videregående utdanning. For disse er det ikke nødvendigvis skolen som har førsteprioritet. Så er det  forskjell på elever. Kanskje er det sånn at de elevene som velger studiespesialiserende er mer seriøse iforhold til skole og gjør en større innsats for å oppnå et godt resultat enn de som velger yrkesfag? Selvsagt med unntak! (KOM GJERNE MED INNSPILL HVIS NOEN LESER DETTE)  Alder er også viktig i forhold til hva de bruker IKT til. Jo eldre elevene blir (stort sette iallefall) jo mer opplever jeg at datamaskinen blir brukt til skolearbeid på skolen og fokuset rettes mot læring av lærestoffet.

Så er eksamens sesongen igang for fullt

Da er vi igang med eksamen, og etter mer eller mindre tre uker i senga med influensa kommer den fort. Som jeg var redd blir det ikke så ofte jeg får skrevet noe på bloggen. det er andre ting som blir prioritert i en hektisk hverdag så det blir ca. en gang i mnd. ser jeg.

Vi har nå endelig fått bøkene på pensumlisten. Heldigvis har vi en arbeidsgiver som så behovet for at vi skulle ha hver våre bøker slik at vi kan lese når vi har anledning til det og ikke når bøkene er tilgjengelige.

Jeg synes to forholdsvis store innleveringer innenfor en mnd. er ganske heftig samtidig som man har full stilling. Det er mye å sette seg inn i, og jeg har et eller annet sted falt av når det gjaldt innlevering av blogg oppgaven. Heldigvis så jeg det nå i vinterferien slik at man kan bruke noe tid på studiene denne uken.

Når det er sagt er studiet utrolig interessant, og jeg merker at det åpner seg en helt ny verden. Jeg har brukt data både til forberedelser og også i undervisningen tidligere, samt at elevene stort sett jobber med oppgaver og innleverer på data, men jeg har vært helt blank når det gjelder å lage egne blogger og wikier som nå er tema. RSS som var tema i forrige uke var også helt ukjent, så her er det mye nytt å sette seg inn i, og det er spennende og lærerikt. Dette er kunnskap som jeg kan bruke i undervisningen fremover.

Vi har diskutert min videreutdanning og hva jeg driver med i klassene mine, og det er svært forskjellig hvilke kunnskaper elevene har om disse temaene. Facebook og spotify er de eksperter på alle som en, men når det kommer til wiki er de mer usikre. At de bruker wikipedia til fakta søk er vanlig, men at man kan lage sine egne fagsider er mer ukjent. De klassene jeg har på helse- og sosial har en stor overvekt av jenter som ikke er spesielt opptatt av data (bortsett fra til facebook) og dette er kanskje endel av forklaringen.De har også valgt en utdanningsvei som er svært praktisk anlagt og hvor data ikke er en hovedbestanddel av den daglige yrkesutøvelsen. Stort sett brukes den til dokumentasjon og kunnskapsinnhenting fra bl.a fagsider som PPS. Begge deler krever tilganger som våre elever ikke får når de er ute i praksis, men først får når de evt. får en lærlingeplass.

Jeg har opprettet en blogg i forhold til et prosjekt vi holder på med og er tenkt å brukt iforhold til dokumentasjon og progresjon. Uheldigvis har ting stoppet opp siden jeg har vært syk, men det kommer forhåpentligvis godt igang etter vinterferien. Gjennomføringen er ikke før i mai så vi har god tid. En god del av elevene kvier seg for å skrive på bloggen og har endel komplekser iforhold til at andre skal lese det de skriver, men noen få synes det er helt greit. Dette er tydeligvis et trenings spørsmål som så mye annet. De som synes det er greit har egne blogger de skriver på eller er aktive kommentatorer til andres blogger.