Nå er vinterferien over og hverdagen presser på. Opplever at dette studiet blir mer og mer hektisk med nye metoder som skal prøves ut. Det er som jeg har skrevet tidligere svært interessant, men det begynner å gå litt vel fort for meg sammen med full stilling. Når man skal følge forelesningene, lese teori og gjøre eksamensoppgaver blir det vel hektisk, men det går nok dette også selv om jeg har følelsen av å drukne for tiden.
Jeg har sammen med en annen lærer ansvaret for en lærestudent noen uker nå på våren. I dag kom hennes lærer fra Høgskolen i Akershus på besøk. Jeg ser at kravene til henne er mye høyere enn de jeg hadde da jeg gikk på ped. Han var også med i undervisningen og dette var en "skremmende" opplevelse for studenten. Jeg så stor forskjell på undervisningen før han kom inn og etter. Samtidig som vi hadde etterveiledning fikk jeg muligheter til å diskutere pedagogikk og IKT med ham siden de ønsket innspill fra oss som lærere på temaet: Skolen som en lærende organisasjon. Dette var nyttig og givende.
Da det ble innført bærbare datamaskiner til alle elevene i videregående kom det i allefall på oss litt som julekvelden på kjerringa. Vi skulle bruke de i undervisningen, men hva skulle elevene bruke data til og hvilke grunnleggende kunnskaper var nødvendig at elevene hadde. OG ikke minst- hvordan skulle vi hindre at elevene ikke brukte all undervisningstiden på sosiale medier og andre sider de ikke burde være inne på i undervisningstimene? Dette er ting som har gått seg til litt etter litt, men fortsatt strir vi med å ha en felles forståelse for målet med bruk av IKT og hvordan man kan kontrollere elevenes bruk.
Jeg mener at vi må ha et bevisst forhold til bruken og at det er ypperlig å bruke data i mange sammenhenger, men ikke for enhver pris. (Livet leves ikke gjennom en datamaskin, selv om det faktisk ser sånn ut for enkelte)
I denne diskusjonen er motivasjon hos elevene en viktig faktor. Vi ser at de elevene som har en klar plan for hva de vil med livet sitt, bruker IKT som et hjelpemiddel for å få kunnskaper om temaer og gjør notater f.eks på OneNote ( som er et utmerket redskap). Disse bruker også de sosiale mediene som Facebook, men i langt mindre grad i timene enn de som ikke helt hva de vil og bare måtte velge en videregående utdanning. For disse er det ikke nødvendigvis skolen som har førsteprioritet. Så er det forskjell på elever. Kanskje er det sånn at de elevene som velger studiespesialiserende er mer seriøse iforhold til skole og gjør en større innsats for å oppnå et godt resultat enn de som velger yrkesfag? Selvsagt med unntak! (KOM GJERNE MED INNSPILL HVIS NOEN LESER DETTE) Alder er også viktig i forhold til hva de bruker IKT til. Jo eldre elevene blir (stort sette iallefall) jo mer opplever jeg at datamaskinen blir brukt til skolearbeid på skolen og fokuset rettes mot læring av lærestoffet.
Interessant blogg du har (merket ikke den før nå). Jeg underviser realfag for både yf-elever og st-elever. Det er litt forskjell mellom disse to gruppene. YF-elever vi gjerne gjøre noe spennende, annerledes enn det de er vant til, ST-elever er ikke så begeistret i å innføre data i matematikkfaget. En ting har jeg merket, når jeg bruker datamaskin med YF får de gode karakterer på prøvene, og de er interesserte og jobber. Det helt motsatte skjer med ST (karakterene går litt ned)
SvarSlettTakk for kommentaren din. Synes også du har en bra og ikke minst proff blogg, men jeg er for dårlige til å kommentere andres blogger.
SvarSlettDet er fint å få erfaringer fra de som jobber med de ulike elevgruppene. Jeg har hatt en formening om at de studieforberedende linjene har elever som er mer engasjerte og seriøse i forhold til fag, og derved også flittigere i databruken relatert til fag en mine yrkeselever er.
Når du nevner bruk av data og prøver har jeg også den samme erfaringen som du når det gjelder karakterer. Jeg har brukt endel datatester også med trekk for feil svar, og det er påfallende hvor mye bedre enkelte gjør det på disse testene enn de gjør det på vanlige skriftlige prøver. En tanke jeg har gjort meg er at lese og skriveferdighetene er avgjørende for dette. De kjenner igjen hva som er riktig svar når de leser det på testen og får alternativer, men har store problemer med å gjenskape opplysningene de har lest når de ikke får disse alternativene. Når de må besvare en oppgave skriftelig tror jeg også mange av mine elever føler seg tryggere når de har retteprogrammet å støtte seg til.