mandag 2. mai 2011

Eksamen

Nå er påsken og to eksamener heldigvis overstått. Det er rart at man henger sammen med et slikt opplegg sammen med full stilling. Nå står hjemmeeksamen for døren og det blir spennende å se hva den vil inneholde. 
Når man står midt oppe i det selv, gjør man seg noen tanker rundt eksamen og eksamensopplegg. Dette har for så vidt vært et tema som har opptatt meg i mange år. Min største skrekk var dagseksamener hvor dagsformen var avgjørende for hvordan utfallet ble. Husker spesielt en muntlig eksamen hvor jeg var svært forkjølet med feber og hvor jeg nesten ikke hadde husket mitt eget navn hvis noen hadde spurt. http://youtu.be/vXPpzutHMzA   Det var ikke så ille som hos denne fyren her, men allikevel.
Da er oppgaver som går over litt lenger tid, den formen jeg foretrekker. I et slikt opplegg kan man få underveisvurdering, og en læring av det man jobber med, samtidig som man får vist kunnskapene sine. Kan man ha slike oppgaver spredd gjennom hele året tror jeg også motivasjonen vil holde seg oppe hos elevene. Når man vet at det man presterer på disse oppgavene har en direkte effekt på eksamenskarakteren, blir innsatsen og motivasjonen etter min mening større og mer seriøs. Dette gjelder nok først og fremst de elevene som har klare mål og som ønsker seg en god eksamenskarakter for å komme videre, men jeg tror også at en slik løsning vil påvirke de andre elevene. Gjennom underveisvurdering og oppfølging fra lærer blir oppmerksomheten rettet mer mot hver enkelt elev og deres forutsetninger. For enkelte elever er bare det å bli sett en motivasjonsfaktor for læring. Dette er jo målet i enhver undervisning, men jeg synes det er lettere å gi en til en oppfølging når man jobber med konkrete oppgaver. Her er det viktig med vurdering for læring. Siden jeg jobber med et praktisk fag er veiledning i praksis en av mine oppgaver. Her går mye av kontakten med til å få elevene til å reflektere over situasjoner, og få de til å ta egne valg og standpunkter basert på faglig grunnlag. Ofte synes de jeg maser mye med begrunnelser for hvorfor de mener og gjør ting, men etter hvert ser vi resultater. Disse kommer som et resultat av større faglig tyngde gjennom det de lærer på skolen og i praksis, men også gjennom modning. Kan elevene ha sin egen eksamensmappe vil de aller fleste selv kunne se sin faglige utvikling og evt. vurdere denne.
I mitt fag som er helsefagarbeider har vi ikke endagseksamen i programfagene, men en tverrfaglig praktisk/ teoretisk eksamen. Dette innebærer at elevene får utdelt tema med fastsatte mål en dag før de skal opp til praktisk gjennomføring og muntlig høring. For de som virkelig ønsker et godt resultat bruker de forberedelsesdagen for det den er verd, og kommer vel forberedt til eksamensdagen. Dette gir som regel god uttelling på karakteren.  I tillegg til denne eksamenen kunne man jo også tenke seg at det i gjennom året var en to, tre oppgaver som var en del av eksamen og ikke bare inngikk i standpunktkarakteren. Jeg tror som sagt at motivasjon ville være litt større igjennom hele året på denne måten, og ikke for noen elever slik det er i dag bare å satse på å gjøre en innsats til eksamen. Mye av dette avhenger selvsagt av hvilke elever man har, og på deres indre motivasjon så vel som den ytre.
Her kan dere kose dere med Karpe Diems versjon av eksamen: http://youtu.be/DIa4Hozn4-s

mandag 4. april 2011

Vurdering av elever.

Hørte akkurat på radio i dag at det er svært vanskelig å vurdere elever i kroppsøving når man ikke kan også inkludere innsats i karaktersettingen- kun vurdere oppnådde resultater. Jeg synes også vurdering er vanskelig. Etterhvert som jeg lærer mer om vurdering, synes det mer og mer viktig å kjenne eleven spesielt for å kunne gi en formativ tilbakemelding som kan oppmuntre eleven til videre utvikling. Vi ser at endel elever virkelig står på og jobber for å oppnå resultater, mens andre har lett for det, og ikke legger særlig innsats ned i skolearbeidet, men likevel oppnår svært gode karakterer. Jeg forstår godt at dette oppleves urettferdig og kan ta motivasjonen fra endel av de som virkelig jobber. Derfor er vår jobb når det gjelder underveisvurderinger og vurderinger på prøver desto viktigere.

I boken" Vurdering, prinsipper og praksis"sier Karo Smith i kapittel 1 om samspillet mellom vurdering og motivasjon noe om  at "om elever er med i utviklingen av fokuspunkt og kriterier for forskjellige nivåer som beskriver måloppnåelse, blir vurderingsaktiviteten en del av undervisningen, og elevene er aktive gjennom hele prosessen". Dette høres fornuftig ut, men forutsetter at elevene er interessert i å jobbe med faget. Hvis også de elevene som strever kan lage sine egne delmål mot sluttkompetansen så kanskje de også lettere kan få bedre karakterer. Da tror jeg en av oppgaven til læreren blir å drive denne prosessen med at eleven stadig må sette seg høyere mål. Dette er bare noen tanker jeg gjør meg, og jeg synes som sagt det er vanskelig.    Soria Moria ligger langt der fremme, men skal man komme frem er det bare å begynne å gå.

Kittelsens Soria Moria


søndag 27. mars 2011

Tidsaspektet i elevoppfølging

Ny dag, nye muligheter!
Når man sitter å skriver oppgaver er det rart hvor mange tanker som dukker opp. Nå er det tanken på oppfølging av elever over tid som falt ned. Når man blir bedre kjent med elevene i løpet av året kan man bli skremt over hvor mange som har sine problemer å stri med, enten personlig eller i familien. Når de velger å snakke om problemene sine er dette et tillitsforhold mellom lærer og elev. I hvor stor grad problemene får innvirkning på studiene varierer fra elev til elev, og fra periode til periode. For lærere er denne kunnskapen uunværlig når man skal legge opp undervisning og vurdere eleven, og evt. kunne være med å finne andre alternativer hvis eleven ikke takler skolegang akkurat nå.
Og så til hjertesukket: hvor viktig er det ikke for både lærer og elev at man følger den samme klassen over tid. Da slipper eleven å åpne seg for stadig nye lærere, og læreren å sette seg inn i nye elevers bakgrunn hvert eneste år.Dette tror jeg hadde gagnet alle parter. Så er det jo selvsagt sånn at kjemien ikke alltid stemmer, men da måtte det vært mulig å sett på individuelle løsninger så tidlig som mulig på dette problemet.

mandag 21. mars 2011

Kildebruk og grunnleggende datakunnskap




Når jeg sitter med eksamensoppgaven er det mange tanker som gjør seg gjeldende rundt bruk av data i undervisningen.
Jeg har tidligere nevnt på at mange av elevene mangler grunnleggende ferdigheter i tekstbehandling. Når jeg nå sitter å jobber med kilde kritikk og referanser til kilder er det også store hull på dette området hos elevene. Jeg som lærer prøver å få inn en praksis rundt det å oppgi hvilke kilder som anvendes og  hvordan disse skal angis i teksten, men jeg må tilstå at jeg ikke er flink nok til å følge det opp. Jeg ser når jeg leser Norskboka til Leif Harboe at det er mye jeg skulle ha lært mine  elever om kildebruk og hva de må legge vekt på.
Men er dette egentlig min oppgave som lærer i helsefag, eller hvem sin oppgave r det egentlig?
Et annet spørsmål er om alle lærere har kunnskaper nok om dette selv og følger opp i undervisningen, eller er det helt vilkårlig hvem som tar opp disse temaene?
Hvilke grunnleggende kunnskaper gir det vår elever? Avhenger det av hvilke skoler de går på slik vi i praksis ser på de ulike datakunnskapene?

Det jeg egentlig vil frem til med dette er om vi kanskje nå har kommet så langt i den digitale verden hvor alle elevene snart har sin egen datamaskin, at datatekniske ferdigheter, bruk av ulike programmer, tekstbehandling og kildebruk samt kritisk bruk av informasjon fra internett  snart bør være et eget fag med egne mål i den grunnleggende utdanningen slik at elevene får en lik grunnopplæring på dette området og ikke er avhengig av lærerens interesser og bakgrunn . Det samme burde gjelde for lærere at man skulle oppdatere sine data kunnskaper jevnlig  siden utviklingen går så fort. Sant nok er jeg yrkesfaglærer, men med utviklingen av de ulike hjelpemidlene man har til rådighet i praksis er det viktig at også jeg og andre med meg kan holde oss oppdatert på disse. Nå er det jo snakk om bruk av robotteknologi i pleie- og omsorg og dette setter helt sikkert nye krav til datakunnskaper hos våre elever etter hvert.


tirsdag 8. mars 2011

Nye erfaringer

Nå er vinterferien over og hverdagen presser på. Opplever at dette studiet blir mer og mer hektisk med nye metoder som skal prøves ut. Det er som jeg har skrevet tidligere svært interessant, men det begynner å gå litt vel fort for meg sammen med full stilling. Når man skal følge forelesningene, lese teori og gjøre eksamensoppgaver blir det vel hektisk, men det går nok dette også selv om jeg har følelsen av å drukne for tiden.

Jeg har sammen med en annen lærer ansvaret for en lærestudent noen uker nå på våren. I dag kom hennes lærer fra Høgskolen i Akershus på besøk. Jeg ser at kravene til henne er mye høyere enn de jeg hadde da jeg gikk på ped. Han var også med i undervisningen og dette var en "skremmende" opplevelse for studenten. Jeg så stor forskjell på undervisningen før han kom inn og etter. Samtidig som vi hadde etterveiledning fikk jeg muligheter til å diskutere pedagogikk og IKT med ham siden de ønsket innspill fra oss som lærere på temaet: Skolen som en lærende organisasjon. Dette var nyttig og givende.

Da det ble innført bærbare datamaskiner til alle elevene i videregående kom det i allefall på oss litt som julekvelden på kjerringa. Vi skulle bruke de i undervisningen, men hva skulle elevene bruke data til og hvilke grunnleggende kunnskaper var nødvendig at elevene hadde. OG ikke minst- hvordan skulle vi hindre at elevene ikke brukte all undervisningstiden på sosiale medier og andre sider de ikke burde være inne på i undervisningstimene? Dette er ting som har gått seg til litt etter litt, men fortsatt strir vi med å ha en felles forståelse for målet med bruk av IKT og hvordan man kan kontrollere elevenes bruk.
Jeg mener at vi må ha et bevisst forhold til bruken og at det er ypperlig å bruke data i mange sammenhenger, men ikke for enhver pris. (Livet leves ikke gjennom en datamaskin, selv om det faktisk ser sånn ut for enkelte)
I denne diskusjonen er motivasjon hos elevene en viktig faktor. Vi ser at de elevene som har en klar plan for hva de vil med livet sitt, bruker IKT som et hjelpemiddel for å få kunnskaper om temaer og gjør notater f.eks på OneNote ( som er et utmerket redskap). Disse bruker også de sosiale mediene som Facebook, men i langt mindre grad i timene enn de som ikke helt hva de vil og bare måtte velge en videregående utdanning. For disse er det ikke nødvendigvis skolen som har førsteprioritet. Så er det  forskjell på elever. Kanskje er det sånn at de elevene som velger studiespesialiserende er mer seriøse iforhold til skole og gjør en større innsats for å oppnå et godt resultat enn de som velger yrkesfag? Selvsagt med unntak! (KOM GJERNE MED INNSPILL HVIS NOEN LESER DETTE)  Alder er også viktig i forhold til hva de bruker IKT til. Jo eldre elevene blir (stort sette iallefall) jo mer opplever jeg at datamaskinen blir brukt til skolearbeid på skolen og fokuset rettes mot læring av lærestoffet.

torsdag 3. mars 2011

Så er eksamens sesongen igang for fullt

Da er vi igang med eksamen, og etter mer eller mindre tre uker i senga med influensa kommer den fort. Som jeg var redd blir det ikke så ofte jeg får skrevet noe på bloggen. det er andre ting som blir prioritert i en hektisk hverdag så det blir ca. en gang i mnd. ser jeg.
Vi har nå endelig fått bøkene på pensumlisten. Heldigvis har vi en arbeidsgiver som så behovet for at vi skulle ha hver våre bøker slik at vi kan lese når vi har anledning til det og ikke når bøkene er tilgjengelige.

Jeg synes to forholdsvis store innleveringer innenfor en mnd. er ganske heftig samtidig som man har full stilling. Det er mye å sette seg inn i, og jeg har et eller annet sted falt av når det gjaldt innlevering av blogg oppgaven. Heldigvis så jeg det nå i vinterferien slik at man kan bruke noe tid på studiene denne uken.

Når det er sagt er studiet utrolig interessant, og jeg merker at det åpner seg en helt ny verden. Jeg har brukt data både til forberedelser og også i undervisningen tidligere, samt at elevene stort sett jobber med oppgaver og innleverer på data, men jeg har vært helt blank når det gjelder å lage egne blogger og wikier som nå er tema. RSS som var tema i forrige uke var også helt ukjent, så her er det mye nytt å sette seg inn i, og det er spennende og lærerikt. Dette er kunnskap som jeg kan bruke i undervisningen fremover.

Vi har diskutert min videreutdanning og hva jeg driver med i klassene mine, og det er svært forskjellig hvilke kunnskaper elevene har om disse temaene. Facebook og spotify er de eksperter på alle som en, men når det kommer til wiki er de mer usikre. At de bruker wikipedia til fakta søk er vanlig, men at man kan lage sine egne fagsider er mer ukjent. De klassene jeg har på helse- og sosial har en stor overvekt av jenter som ikke er spesielt opptatt av data (bortsett fra til facebook) og dette er kanskje endel av forklaringen.De har også valgt en utdanningsvei som er svært praktisk anlagt og hvor data ikke er en hovedbestanddel av den daglige yrkesutøvelsen. Stort sett brukes den til dokumentasjon og kunnskapsinnhenting fra bl.a fagsider som PPS. Begge deler krever tilganger som våre elever ikke får når de er ute i praksis, men først får når de evt. får en lærlingeplass.
Jeg har opprettet en blogg i forhold til et prosjekt vi holder på med og er tenkt å brukt iforhold til dokumentasjon og progresjon. Uheldigvis har ting stoppet opp siden jeg har vært syk, men det kommer forhåpentligvis godt igang etter vinterferien. Gjennomføringen er ikke før i mai så vi har god tid. En god del av elevene kvier seg for å skrive på bloggen og har endel komplekser iforhold til at andre skal lese det de skriver, men noen få synes det er helt greit. Dette er tydeligvis et trenings spørsmål som så mye annet. De som synes det er greit har egne blogger de skriver på eller er aktive kommentatorer til andres blogger.

tirsdag 25. januar 2011

Kompetansemål for digital kompetanse

Det er ikke mye læreplanen i felles programfag i Vg1 Helse- og sosialfag og Vg2 Helsefagarbeider iforhold til digital kompetanse. Det som er om digtal kompetanse ligger under grunnleggende ferdigheter.

Vg1 : "Å kunne bruke digitale verktøy i helse- og sosialfag inneber å utføre ulike arbeidsprosessar, vurdere energi og næringsinnhalt i måltid og framstille informasjon. Ved hjelp av digitale verktøy er det og mogleg å søkje, hente og oppsummere relevant informasjon."
Vg2: " Å kunne bruke digitale verktøy i helsearbeiderfaget innebærer å  utveksle dokumentasjon og informasjon i faglig arbeid. Det vil si å kunne kommunisere med andre og utføre kontortekniske rutiner"

En av utfordringene vi møter i skolen, og det er kanskje spesielt fremtredende på yrkesfag, selv om de også sier de har de samme utfordringene på studiespesialiserende, er de varierende datakunnskapene som elevene har med seg inn i videregående skole. De har gode kunnskaper på de sosiale nettverkene som Facebook og musikksider som spotify, men enkle tekstbehandlingsoppgaver med redigering, mapestruktur, sette inn bilder osv. viser seg å være svært vanskelig.
Det er i mine programfag eller skolen forøvrig ikke satt av tid til grunnleggende dataopplæring på disse områdene, men det er under planlegging for oppstart høsten 2011. Det jeg har opplevd er at enkelte elever sliter bare med å finne igjen lagrede tekster og få lagt inn oppgaver på It`s learning. Slik systemet er nå er det helt opp til hver enkelt lærer hvor mye grunnleggende opplæring de føler er nødvendig og man har tid til. Med en mer strukturert opplæring og frigjøring av tid på starten av skoleåret, mener jeg at elevene får en platform som gjør de bedre istand til å takle de utfordringene som bl.a. It`s learning gir de.

Hos oss er det ikke arbeidet med en lokal tilpassing av de grunnleggende ferdighetene når det gjelder digital kompetanse slik det er gjort for programfagene.
Jeg ser at en nivådeling iforhold til datakompetanser kunne vært nyttig ikke bare som et vurderingsgrunnlag, men også som et utgangspunkt og en kartlegging for hvordan man skal legge opp undervisningen i ikt totalt sett.

Det betyr imidlertid ikke at man ikke i dag tar hensyn til disse ferdighetene i undervisningen. På Vg1 brukes "Mat på data" i utregninger av næringsinnhold i måltider og som en del av undervisningen. I tillegg bruker alle It`s learning for innlevering av tekster i programfagene og dette medfører at elevene skriver alle sine oppgaver og søker opp og hente informasjon på nettsider. Det vi imidlertid erfarer er at mange trenger mye innspill på kildekritikk. Man må lære at ofte er ikke det første, bestandig det beste.

På Vg2 brukes også data i oppgaver, dokumentasjon og informasjonshenting.Alle arbeidsplasser i Kongsbergområdet bruker nå data i større og større grad både i dokumentasjon, journalskriving og turnus/lønn. Dette er som regel lisensbelagte program som skolen ikke ser seg råd til å ha, og derfor blir mye av opplæring av disse programmene lagt på praksisstedet når våre elever kommer ut som lærlinger. De er ute i "prosjekt til fordypning" både i Vg1 og Vg2, men pga. behov for passord for å få tilgang er det svært få praksissteder som får ordnet dette med sin IT avdeling mens elevene er utplassert.

Generelt sett bruker jeg mye media i undervisningen, bl.a fra NRK som kan danne grunnlag for diskusjoner og refleksjoner rundt aktuelle tema. I tillegg kan det være innfallspunkt til skriftlige oppgaver hvor elevene må reflektere rundt tema og søke ny informasjon som underbygger påstander elevene kommer med. I tilleg bruker både lærere og elever powerpoint i presentasjoner, samt f.eks Onenote til studiearbeid og dokumentasjon.
Jeg opplever som sagt at det jobbes for å nå disse grunnleggende ferdighetene selv om det varierer fra lærer til lærer og fag til fag, men jeg skulle ønske at skole ikke bare på videregående nivå, men også i grunnskolen får til en felles plattform for alle elevene, og ikke slik som nå at det avhenger av hvilken skole du går på.