Vurdering av elever.

Hørte akkurat på radio i dag at det er svært vanskelig å vurdere elever i kroppsøving når man ikke kan også inkludere innsats i karaktersettingen- kun vurdere oppnådde resultater. Jeg synes også vurdering er vanskelig. Etterhvert som jeg lærer mer om vurdering, synes det mer og mer viktig å kjenne eleven spesielt for å kunne gi en formativ tilbakemelding som kan oppmuntre eleven til videre utvikling. Vi ser at endel elever virkelig står på og jobber for å oppnå resultater, mens andre har lett for det, og ikke legger særlig innsats ned i skolearbeidet, men likevel oppnår svært gode karakterer. Jeg forstår godt at dette oppleves urettferdig og kan ta motivasjonen fra endel av de som virkelig jobber. Derfor er vår jobb når det gjelder underveisvurderinger og vurderinger på prøver desto viktigere.

I boken" Vurdering, prinsipper og praksis"sier Karo Smith i kapittel 1 om samspillet mellom vurdering og motivasjon noe om  at "om elever er med i utviklingen av fokuspunkt og kriterier for forskjellige nivåer som beskriver måloppnåelse, blir vurderingsaktiviteten en del av undervisningen, og elevene er aktive gjennom hele prosessen". Dette høres fornuftig ut, men forutsetter at elevene er interessert i å jobbe med faget. Hvis også de elevene som strever kan lage sine egne delmål mot sluttkompetansen så kanskje de også lettere kan få bedre karakterer. Da tror jeg en av oppgaven til læreren blir å drive denne prosessen med at eleven stadig må sette seg høyere mål. Dette er bare noen tanker jeg gjør meg, og jeg synes som sagt det er vanskelig.    Soria Moria ligger langt der fremme, men skal man komme frem er det bare å begynne å gå.



Kittelsens Soria Moria